På flyttefot

Betty Bloop har skiftet identitet og flyttet til ny, kjent adresse.

Leker med kniver

Akkurat nå føles det som om jeg har tusen knivsegger vendt mot meg. Én balanserer jeg på, en kommer fra hver side og en ligger mot strupen min mens jeg tar meg framover på det sylspisse knivbladet. Jeg har ikke innsett i tide hvilket press jeg ville få på meg omtrent på denne tiden. Men nå gjør jeg og det er farlig og skremmende samtidig som det gir en litt deilig, kilende følelse av vilje og lyst til å lykkes! Min deadline er nær og mye gjenstår. Forhåpentligvis vil alt gå greit og innen fristen og jeg vet har hjelp innen rekkevidde.

Jeg tror det kalles overlevelsesinstinkt. Det er lenge siden jeg har kjent på det, og akkurat nå er det pure pirrende spenning. De siste to årene har jeg akseptert "okei" men nå vet jeg at jeg vil ha det harder, better, faster, stronger og kjenner virkelig at jeg våger å satse mot det og ikke holde meg tilbake i forlammende måtehold.

Jeg kan, jeg duger og akkurat nå greier jeg virkelig å tro det. Sløser ikke mere tid på dersom og om. Nølingen over mine evner har vært en selvoppfyllende profeti som jeg nekter å vedkjenne meg ved lengre.

Det blir hard jobbing, men det er det som holder sjelen min og begjæret mitt i live.

Himmelen er grensen

Jeg sitter og skriver på en tekst til jobben min, og sliter. Jeg forstår ikke hvorfor jeg synes det er så vanskelig å skrive for tiden. Kanskje gir jeg ikke meg selv nok tid til å jobbe med idéen. Eller kanskje jeg bare gjør det vanskeligere enn det egnetlig er? For et par år siden skrev jeg masse. For meg selv, la de i mapper i datamaskinen min og har egentlig aldri åpnet de igjen. Jeg var brutalt ærlig og ordene rant ut av meg. Og det kan man jo gjøre i et personlig notat, i en tekst som skal inn i et magasin må man jobbe litt annerledes. Eller?

Jeg bruker å lese en del magasiner og ser at det finnes folk der ute som skriver uforskammet godt. I samme takt som blikket sveiper over velformulerte overskrifter med vittige ordspill og jeg svelger setning for setning svekkes min egen selvtillit - Jeg vil da aldri kunne skrive så godt?.

Heldigvis finnes det ikke bare fantastiske skribenter der ute. I dag er jeg også storforbruker av blogger, og det kan faktisk fungere som en boost i selvtilliten. For i bloggverdenen er skriver de fleste ikke fantastisk, og innholdet er heller ikke alltid så givende.

Altså bør jeg bare være litt snillere med meg selv og la de gode være en begrensning for meg. I stedet kan jeg tenke på at jeg herfra bare kan bli bedre. Og bruke de beste til å lære meg noe.

Og så vil jeg ikke alltid finne en gnist for enhver ting jeg skriver på oppdrag. Da vil jeg greie å skrive noe som uansett fungerer. Men så vet jeg jo at når jeg skriver om noe jeg synes er morsomt så forteller historien seg selv.

Nye kaffekopper?

Jeg er på jakt etter nye kaffekopper etter å ha kastet ut steingodset som lagde ekle lyder så snart en kniv, gaffel eller en skje rørte ved overflaten. Jeg har falt ganske flatt for Taika-serien fra Iittala:


Nå har jeg allerede veldig fargerike tekopper fra Rosina Wachtmeister, så kanskje det blir litt for mye? Vel. Det gjør ikke noe så lenge jeg elsker de?

Metallting er fint

Jeg er glad i å ha farger og former rundt meg. I leiligheten min har jeg nå bodd i 1,5 år, men fremdeles føles det ofte som om jeg ikke har flyttet helt inn. Det er fremdeles mange hvite flater som skriker etter å bli dekorert og befriet fra den nakne blottingen av malte gipsplater, og nå har jeg begynt å forme hjemmet mitt for alvor. Jeg har gått og tenkt på hvordan jeg vil ha det ganske lenge, og nå begynner det så smått å ta form. Det startet jo med at jeg og kjæresten min la fliser over kjøkkenbenken i forrige uke. Da hadde flisene ligget i garderobeskapet i sånn rundt regnet 9 måneder. Kan takke kjæresten for at det ble gjort, hadde ikke han tatt initiativ hadde de ligget der ennå.

Nå har jeg i tillegg fått opp en liten knaggrekke som søsteren min har kjøpt til meg i Frankrike og hengt opp fine og nyttige saker på den.


Noen har en bukett med hestehov på bordet, jeg har en liten bukett med kjærlighet på pinne.


Da jeg var i Pisa i høst så jeg en fantastisk fin metallboks med belgisk sjokolade i på flyplassen i München. Jeg vurderte lenge om jeg skulle kjøpe, men det endte med at jeg syntes den var for dyr og lot være. Og som jeg angret. Ikke husket jeg hvilket merke det var, så jeg kunne ikke søke det opp på nettet heller. Jeg prøvde, men det var nesten umulig. Så gleden var stor da kjæresten min skulle reise til München nå etter påske. Jeg ba innstendig om at han måtte få tak i den boksen, og gikk nesten og trippet i iver etter at han skulle komme hjem.


Og jeg fikk! Hurra! Sjokoladen var fantastisk og er oppspist, så nå fungerer boksen som et lite syskrin med nåler, tråder osv. Mer kan skaffes her! Da vi var på Gran Canaria i påsken kjøpte jeg en hel boks med Chupa Chups kjærligheter, aller mest fordi boksen var fin. Kjærligheten er ikke oppspist men fungerer som bordpynt mens boksen brukes til å oppbevare knapper. Reserveknapper som følger med klesplagg og sånt.

Vårfornemmelser

Det er flere år siden jeg drev og sådde ting hjemme, men denne våren har jeg sådd så det nesten hyler etter (hører ikke riktig, for naboen spiller superhøy teknomusikk). Hele stuevinduet mitt har vært fullt av spirende urter og planter, og det begynner å bli på tide å plante videre.

Her har jeg solsikker lengst bort, basilikum i midten og sukkererter nærmest hit. Sukkerertene har vokst voldsomt fort, og de skal få en større balje å kose seg i om ikke lenge. Jeg liker å bruke hermetikkbokser til å så i, når etiketten er fjernet synes jeg de er veldig enkle og fine. Joikaboksen har jeg ikke fjernet etiketten på, mest fordi jeg ikke gadd, men så gjorde det ikke noe heller, jeg liker hvordan de ser ut:


I starten hadde jeg et lokk over vekstene i dette minidrivhuset, men de vokste fort opp i takhøyde, så nå vokser de i frisk luft. Her har jeg ruccolasalat, basilikum og koriander. Det er på tide å plante de videre nå, for det er trangt med næring. Spesielt for ruccolaen, de står altfor tett og har knapt vokst noe på lenge. Denne basilikumen har vokst mye bedre enn den på forrige bilde som ikke har stått i drivhus i det hele tatt.


Her blir det tomater! Priklet de fra hermetikkboksene i går, og er spent på hvordan de vil trives sammen i denne bøtta. Det er mulig jeg har plantet for tett. Har iallefall plantet både cherrytomater og busktomater, men har ikke hatt oversikt over hvilken som er hva. Det vil vel vise seg.



Det frisker utrolig mye opp å ha noe grønt som vokser i hus. Planen er å ha disse vekstene ute og live opp platten min, men det spørs vel hvor godt de trives i Alta-sommeren. Det er spådd mye godt og varmt vær, så jeg krysser fingrene :)

Ny hairdo

Farget, stripet i luggen og bob-klippet. Mange måneders sparing begynner å gi avkastning, snart er alt håret like langt og jeg ved målet mitt.

I en tynn tråd

Til slutt så koker det ned til en eneste svidd røre. Det liker jeg ikke, jeg foretrekker at det er rent og velsmakende.

Jeg har konkludert med at jeg for all framtid bør begrense meg til veldig få gjøremål av gangen. Det er mange som sier at de får mer gjort jo mer de har å gjøre, for meg forholder det seg helt tvert om. Jeg studerer på heltid, har en jobb som skal gjøres på halvtid og har samtidig fått en groende interesse for vekster, interiør og generelle estetiske uttrykk som film og mote. Ønsker meg aller mest en symaskin akkurat nå, det var så utrolig gøy og givende å sy gardiner og duker her om dagen. Ja, og så har jeg et styreverv også, og det er tydeligvis ikke noe man bare har, det medfører en del arbeid også.

I morgen har jeg min siste eksamen. I dag skulle jeg ha levert inn siste del av et arbeidskrav, men det skar seg. Mest fordi jeg utsatte oppgaven altfor lenge (delvis ikke min skyld da jeg plagdes en hel uke med en ting jeg til slutt fikset på 10 minutter), dels fordi jeg oppdaget en frisørtime midt oppi det hele og litt fordi jeg ikke klarte å komme meg fullt igang da jeg først startet.

Jeg har dårlig samvittighet fordi jeg ikke har fått tid til å jobbe så mye med jobben min. Jeg har dårlig samvittighet fordi jeg ikke har klart å bruke tiden så produktivt som jeg hadde behøvd. Men det er heldigvis ikke bare det.

Det kommer mye godt utav det. Det ene er at jeg er lykkelig over å kjenne meg befriet fra katastrofetanker - jeg vet det ordner seg selv om jeg ikke har mestret det helt til fulle. Det andre er at jeg har tillatt meg å ha det bra og gjøre ting som får meg til å føle meg bra selv om det har vært ganske hektisk i meg og rundt meg. Det tredje er at jeg endelig har fått opp flisene på kjøkkenet og jeg føler jeg har kommet meg over en bøyg som har hindret meg i å starte jobbben med å gjøre mitt hjem til mitt hjem.

Videre ser jeg viktigheten av å sette av tid til å ha det bra også når man har det litt travelt. Og jeg ser at jeg for alvor må sette en grense for hva jeg kan ta på meg. Det blir litt det motsatte av jo flere kokker jo mere søl. Litt mere som om jeg er kokk og har mange kjøkken å ta meg av. Det blir litt halvgjort liksom. Og akkurat det liker jeg ikke. Jeg vil gjøre ting ordentlig. Og så vil jeg kose meg. Kose meg mens jeg gjør ting ordentlig.

Har oppdaget noen nye blogger også, senest denne. Slike ting er jeg opptatt av. Det må dyrkes.

Smiley!

For et par uker siden var jeg på en fest i Konglehuset. Hele kvelden startet ganske bisarrt fordi jeg fant en bevisstløs mann utenfor leiligheten min da jeg skulle gå hjemmefra. Han pustet og pulset og jeg gikk til naboen ved siden av for å høre om han kjente mannen. Det gjorde han ikke, men han mente at jeg måtte gi han munn-til-munn-metoden mens han selv gav han hjertekompresjoner ved å plassere hendene bredt på hver sin side av brystkassa. Jeg protesterte jo selvfølgelig, mannen var jo i live. Men det kunne jo likevel være noe alvorlig, så jeg tok telefonen og ringte etter ambulanse og gikk opp for å høre om han der oppe kjente til mannen. Det gjorde han, det var kompisen, så han forsøkte å trekke mannen opp på bena mens jeg ba han la han ligge, jeg skulle hente et teppe å legge over, og den andre naboen ville gi livredning. Gosh. Til slutt kom ambulansen. Viste seg at mannen hadde vært på fylla i to dager og skulle gå hjem, men han hadde ramlet i trappa på vei ned og stumpa av ved platten min. Fint. Da dro jeg min vei på min egen trall.

Vel fremme tok jeg meg et glass, blandet vodka og sprite og satte meg til rette i sofaen og fortalte min ville historie om hvorfor jeg ankom noe sent. Jeg følte at noe gliste mot meg midt mellom alle de forskrekkede ansiktene, men det kom ikke fra menneskene rundt meg. Neida. Det kom fra bunnen av glasset, bare se:


Dårlig vasket melkeglass. Fant aldri ut hvem den skyldige oppvaskslurven var.

Nytt kjøkken

Den siste tiden har jeg ikke blogget noe særlig. Blogging tar tid, dyrebar tid som kan brukes til så mye annet spennende. Så den siste tiden har jeg aktivisert meg i stedet. Jeg har sådd urter og ulike planter for sommeren, sydd gardiner og duker og egnet ganske mye tid til å planlegge leiligheten og hva som kan gjøres for at det skal føles mer som "hjemme hos meg".

Det første steget jeg og min samboer har tatt er å legge flisene som jeg kjøpte til kjøkkenet mitt for nesten et år siden. Fredag bestemte vi oss for å starte, og i går kveld var jobben gjort. For å være ærlig så deltok ikke jeg så aktivt i selve leggingen siden jeg trener til Midnight Sun maraton i juni og hadde en joggeavtale da arbeidet begynte. Så all cred går til kjæreste og pappa!

Slik ble det seende ut:

Det var tidligere helt hvitt og lyset over vasken føltes veldig skarpt. Nå føles hele kjøkkenet mye varmere. Fargene på flisene er som skapt for benkeplaten jeg har. I tillegg elsker jeg kombinasjonen brun glassmosaikk og grønn Husqvarnakomfyr fra tidlig 80-tall. Føles ganske retro. Nå planlegger jeg en glasshylle langs veggen der jeg skal stille potter med urter, bilder, tebokser osv.

Nå gjenstår det likevel litt arbeid. Vi må få tilpasset noen små ruter til å fylle ut en del "hull" etter diverse kanter som er i veien. Og så må det fuges og silikoneres før vi kan konstatere at jobben er komplett.

Deretter starter jobben med tapetsering av enkelte vegger. Det blir rosa og grønt. What else?